For første gang i mitt snart 37-årige liv skal jeg tilbringe 17. mai i utlandet. Det blir noen dager med Roma-terapi på Kristin og meg. Det måtte nesten gå sånn. Se bare hvor jeg har feira 17. mai de to siste årene:
** Alta
** Volda
Alta - Volda - Roma. Det går opp!
Neste år igjen kanskje jeg er så heldig å få feire 17. mai på Lesja? Det hadde vært noe! Da kan jeg bli verdens første diabetiker som roper "Hurra for Lesja! Hurra for Lesja-sjela! Hipp hurra for alt som kommer fra Lesja!" mens jeg drar fram snurrebassen min (du vet, en sånn 17. mai-dings som utvider seg når du blåser i den) og med en is i den ene hånda, og en pølse i den andre hånda, vandrer jeg salig omkring på Lesja, 17.mai-plassen over alle 17.mai-plasser!
mandag 14. mai 2007
mandag 7. mai 2007
AMBULANSE-FØLING
Natt til søndag 6. mai hadde jeg ambulanse-føling. Det innebærer følgende:
** Først passer du på å ta dobbelt nattose med insulin. Siden nattdosen i utgangspunktet er stor, har du nå ekstremt mye insulin i kroppen.
** Så går du og legger deg, glad ogf fornøyd mens du aner fred og ingen fare.
** Mellom to og tre timer senere, gjør den høye insulinmengden seg for alvor gjeldende.
** Du begynner å snorke, noe du ellers aldri gjør. Grunnen er at kroppen din nå er ordentlig forvirra, mer og mer går i ball. For eksempel er ikke luftveiene skikkelig åpne, det er derfor du snorker så kraftig.
** Kona di våkner. Hun prøver å vekke deg fordi hun tror du drømmer stygt. Det baserer hun ikke først og fremst på snorkeingen, men på de unkontrollerte arm- og beinbevegelsene dine. Kramper, kan vi kalle dette.
** Kona di oppnår ingen kontakt, selv om hun nærmest roper til deg. Kona skjønner at noe er alvorlig galt.
** Hun kobler dette til diabetesen din. I og med at hun aldri har sett deg med en føling du ikke selv har kunnet kontrollere før, og i og med at det ikke er mulig å få kontakt med deg fordi du er i en slags bevisstløs tilstand, ringer hun 113.
** 113 tar av røret og sier: God kveld, eller God natt, det er 113. Kona forklarer så godt hun kan dramaet som utspiller seg i Hunsrødlia 32 denne natten. Imens ligger du og snorker, vrir seg i kramper og svetter i strie strømmer. Snart er sengen et basseng av svette.
** 113 sender ut en ambulanse. For kona virker det som en lang stund før de kommer, men egentlig skjer det fort.
** Kona har klart å åpne luftveiene dine og sitter med hodet ditt, sterkt bakoverbøyd, i fanget sitt i det to ambulansedamer ankommer.
** De måler blodsukkeret ditt, påstår at det er 0,8 og gir deg en algs glukoseblanding som går rett i fletta. Endelig begynner det å skje positive ting i kroppen din. Den intravenøse sukkerbomben er å betrakte som motgift mot alt det overflødige insulinet du har fått i deg.
** Prosessej fra å væer i insulin"helvetet" til å komme tilbake til den virkelige verden, er noe av det rareste man kan oppleve. Det er en glidende overgang og en stund er du ikke riktig sikker på hvilken verden du er i. En stund står du med halvparten av tankene og bevisstheten din i hver verden. Jo mer sukker som trår i kraft i kroppens celler, jo sterkere blir fotfeste i den virkelige verden. Sakte, usikkert og litt motvillig slipper insulin"helvetet" taket.
** På et gitt tidspunkt forstår du: A-ha! Det har skjedd! Det har virkelig skjedd! Det som ikke har skjedd på over 10 år nå, det har skjedd! Du har hatt en gigantisk føling! Og de to damene som står der ved siden av sengen din, i røde og gule uniformer, det er amulansedamer.
** Damene påstår at sukkerblandingen de har sprøytet inn i armen din har gott deg et blodsukker på 5,8. Men den blandingen er en bombe, forklarer de. Snart vil virkningen gi seg. Derfor må du drikke melk og spise skive med honning. Derfor gjør du det. Selv om du er kvalm og klam og svett så det holder og så vissen og nummen i kroppen at du egentlig ikke orker å tygge.
** Det blir mer juice. Og litt banan. Kreftene kommer såpass tilbake at du får karret deg opp i badekaret. Det er deilig! Å ligge i et svettebasseng av en seng er noe du blir kald av! Badekaret er himmelen. Sukkerstoffene trenger dypere og dypere inn i alle porer av kroppen din, og du nyter det.
** Snart er klokken 0430. På tide å sove litt igjen.
** Akkurat sånn var det for meg å ha en ambulanseføling! Heldigvis skjer det skjelden. Jeg håper det blir MINST 10 år til neste gang!
** Først passer du på å ta dobbelt nattose med insulin. Siden nattdosen i utgangspunktet er stor, har du nå ekstremt mye insulin i kroppen.
** Så går du og legger deg, glad ogf fornøyd mens du aner fred og ingen fare.
** Mellom to og tre timer senere, gjør den høye insulinmengden seg for alvor gjeldende.
** Du begynner å snorke, noe du ellers aldri gjør. Grunnen er at kroppen din nå er ordentlig forvirra, mer og mer går i ball. For eksempel er ikke luftveiene skikkelig åpne, det er derfor du snorker så kraftig.
** Kona di våkner. Hun prøver å vekke deg fordi hun tror du drømmer stygt. Det baserer hun ikke først og fremst på snorkeingen, men på de unkontrollerte arm- og beinbevegelsene dine. Kramper, kan vi kalle dette.
** Kona di oppnår ingen kontakt, selv om hun nærmest roper til deg. Kona skjønner at noe er alvorlig galt.
** Hun kobler dette til diabetesen din. I og med at hun aldri har sett deg med en føling du ikke selv har kunnet kontrollere før, og i og med at det ikke er mulig å få kontakt med deg fordi du er i en slags bevisstløs tilstand, ringer hun 113.
** 113 tar av røret og sier: God kveld, eller God natt, det er 113. Kona forklarer så godt hun kan dramaet som utspiller seg i Hunsrødlia 32 denne natten. Imens ligger du og snorker, vrir seg i kramper og svetter i strie strømmer. Snart er sengen et basseng av svette.
** 113 sender ut en ambulanse. For kona virker det som en lang stund før de kommer, men egentlig skjer det fort.
** Kona har klart å åpne luftveiene dine og sitter med hodet ditt, sterkt bakoverbøyd, i fanget sitt i det to ambulansedamer ankommer.
** De måler blodsukkeret ditt, påstår at det er 0,8 og gir deg en algs glukoseblanding som går rett i fletta. Endelig begynner det å skje positive ting i kroppen din. Den intravenøse sukkerbomben er å betrakte som motgift mot alt det overflødige insulinet du har fått i deg.
** Prosessej fra å væer i insulin"helvetet" til å komme tilbake til den virkelige verden, er noe av det rareste man kan oppleve. Det er en glidende overgang og en stund er du ikke riktig sikker på hvilken verden du er i. En stund står du med halvparten av tankene og bevisstheten din i hver verden. Jo mer sukker som trår i kraft i kroppens celler, jo sterkere blir fotfeste i den virkelige verden. Sakte, usikkert og litt motvillig slipper insulin"helvetet" taket.
** På et gitt tidspunkt forstår du: A-ha! Det har skjedd! Det har virkelig skjedd! Det som ikke har skjedd på over 10 år nå, det har skjedd! Du har hatt en gigantisk føling! Og de to damene som står der ved siden av sengen din, i røde og gule uniformer, det er amulansedamer.
** Damene påstår at sukkerblandingen de har sprøytet inn i armen din har gott deg et blodsukker på 5,8. Men den blandingen er en bombe, forklarer de. Snart vil virkningen gi seg. Derfor må du drikke melk og spise skive med honning. Derfor gjør du det. Selv om du er kvalm og klam og svett så det holder og så vissen og nummen i kroppen at du egentlig ikke orker å tygge.
** Det blir mer juice. Og litt banan. Kreftene kommer såpass tilbake at du får karret deg opp i badekaret. Det er deilig! Å ligge i et svettebasseng av en seng er noe du blir kald av! Badekaret er himmelen. Sukkerstoffene trenger dypere og dypere inn i alle porer av kroppen din, og du nyter det.
** Snart er klokken 0430. På tide å sove litt igjen.
** Akkurat sånn var det for meg å ha en ambulanseføling! Heldigvis skjer det skjelden. Jeg håper det blir MINST 10 år til neste gang!
torsdag 3. mai 2007
Rettferdig handel
I mange stillinger er det slik at man må legge fram en vandelsattest. Jeg gjør meg herved til talsmann for en handelsattest.
Ingen plettfri vandel uten rettferdig handel.
Det ligger i ordet. Det er faktisk det aller viktigste du kan gjøre for å hjelpe fattige brødre og søstre, medmennesker, som lever under svært harde kår. Hva du kjøper i butikken, er ikke likegyldig. Velger du "vanlig" kaffe, må en jente i Columbia gå sulten til sengs, - igjen. Hun må bli hjemme og hjelpe pappa, - igjen. Hun får ikke gå på skolen, - i dag heller. Velger du rettferdig kaffe, vil alt dette rette seg for en liten, svak og forsvarsløs liten jente. Har du lov til å la være? Selv om du kanskje liker en annen kaffetype litt bedre? Selv om det finnes kaffe som er billigere? Man skulle ikke tro at jeg behøvde å svare på dette retoriske spørmålet. men det viser seg jo at de fleste mennesker i Norge ikke handler rettferdig, så jeg roper fra den dypeste delen av mitt innerste: NEI. Du har ikke lov til å gå der å glemme.
Se etter varer som er merket med "rettferdig handel". Gjør det for Guds, din egen, medmenneskers og rettferdighetens skyld! Dette er ikke et krav fra meg. Det bør være et krav fra din samvittighet til deg selv. Hvsi du for alvor mener at alle mennesker er like mye verd, ja, da har du ikke noe valg når du går til hylla med juicekartonger. Velg kartongen med Max Havelaar-merket. Dette er den beste og sikreste merkeordningen for rettferdig handlede varer i Norge i dag.
Alle som med hånden på hjertet kan si at de i minst én måned konsekvent har kjøpt rettferdig handlede bananer, kaffe, te og juice ,vil få tilsendt en handelsattest fra meg. Disse varene er lette å finne i de fleste større butikker. I tillegg finnes rettferdig handlede roser hos Mester Grønn, rettferdig handlet sukker, kjeks, kakao, håndklær og mye mer kan kjøpes rundt omkring i store butikker. Tilkall butikk-sjefen dersom du er i en butikk uten rettferdig handlede varer. Så viktig er det!
Ingen plettfri vandel uten rettferdig handel.
Det ligger i ordet. Det er faktisk det aller viktigste du kan gjøre for å hjelpe fattige brødre og søstre, medmennesker, som lever under svært harde kår. Hva du kjøper i butikken, er ikke likegyldig. Velger du "vanlig" kaffe, må en jente i Columbia gå sulten til sengs, - igjen. Hun må bli hjemme og hjelpe pappa, - igjen. Hun får ikke gå på skolen, - i dag heller. Velger du rettferdig kaffe, vil alt dette rette seg for en liten, svak og forsvarsløs liten jente. Har du lov til å la være? Selv om du kanskje liker en annen kaffetype litt bedre? Selv om det finnes kaffe som er billigere? Man skulle ikke tro at jeg behøvde å svare på dette retoriske spørmålet. men det viser seg jo at de fleste mennesker i Norge ikke handler rettferdig, så jeg roper fra den dypeste delen av mitt innerste: NEI. Du har ikke lov til å gå der å glemme.
Se etter varer som er merket med "rettferdig handel". Gjør det for Guds, din egen, medmenneskers og rettferdighetens skyld! Dette er ikke et krav fra meg. Det bør være et krav fra din samvittighet til deg selv. Hvsi du for alvor mener at alle mennesker er like mye verd, ja, da har du ikke noe valg når du går til hylla med juicekartonger. Velg kartongen med Max Havelaar-merket. Dette er den beste og sikreste merkeordningen for rettferdig handlede varer i Norge i dag.
Alle som med hånden på hjertet kan si at de i minst én måned konsekvent har kjøpt rettferdig handlede bananer, kaffe, te og juice ,vil få tilsendt en handelsattest fra meg. Disse varene er lette å finne i de fleste større butikker. I tillegg finnes rettferdig handlede roser hos Mester Grønn, rettferdig handlet sukker, kjeks, kakao, håndklær og mye mer kan kjøpes rundt omkring i store butikker. Tilkall butikk-sjefen dersom du er i en butikk uten rettferdig handlede varer. Så viktig er det!
onsdag 2. mai 2007
Inn og ut
Det går inn og ut her i verden. Opp og ned. Av og på. Hit og dit. Fram og tilbake. Og fram igjen. Sol og regn. Og sol igjen. Det er dette bloggen min handler om. Livet. Intet mindre. Hva ellers?
Her blir det flere ord enn bilder for jeg tror at ett ord kan si mer enn tusen bilder. Ja, jeg tror at ett ord kan si mer enn all verdens bilder, faktisk. Men bilder kan også være bra. Det finnes dessuten språklige bilder...
Bli der!
Jeg sa: Er blid!
Blid er blid er blid er
Blid! Er!
En blind kan si mer
enn tusen døve
kan høre!
Men han er like
blind for
det skal han ha
at han er en blid
blind!
Her blir det flere ord enn bilder for jeg tror at ett ord kan si mer enn tusen bilder. Ja, jeg tror at ett ord kan si mer enn all verdens bilder, faktisk. Men bilder kan også være bra. Det finnes dessuten språklige bilder...
Bli der!
Jeg sa: Er blid!
Blid er blid er blid er
Blid! Er!
En blind kan si mer
enn tusen døve
kan høre!
Men han er like
blind for
det skal han ha
at han er en blid
blind!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
